Meny Lukk

Kilder kilder kilder kilder!

Mikrofilmede adressebøker, en kilde….

I går skrev jeg om lenkene vi omgir oss med til det skannede kildematerialet på Digitalarkivet – innlegget kan leses her. I dette innlegget nevner jeg også linker til det nye systemet for fremfinning av digitalt materiale.

Nedenfor er redigert gjenbruk av tidligere blogginnlegg, da temaet aldri blir omtalt for ofte.

Nå ser vi igjen at stadig flere starter opp med slektsforskning, og igjen ser vi at folk ikke noterer seg hvor de har funnet opplysninger. Jeg hjalp en nybegynner forleden, som ikke hadde notert, og ikke husket, hvor han hadde funnet dåpen til bestefar, og den lenka han hadde lagret var en ikke-permanent sidelenke til en kirkebok på Digitalarkivet. Dette innlegget ble først lagt ut i oktober 2012.

—–

Jeg har også tidligere skrevet om at det stadig kommer spørsmål fra venner og kjente om hvordan de kommer i gang med å finne slekta. Blant annet har jeg ett innlegg her. 

Dette innlegget her handler altså ikke om «lenker» men om kildereferansen/kildehenvisningen som sådan.

I dag kom det inn en  på min private FB-chat og ville ha hjelp, og han minnet meg på noe, nemlig oppstarts-iveren. Å samle så mye som mulig så fort som mulig… uten en eneste liten tanke på å notere kilder eller opphav til opplysningene.

Dette straffer seg veldig i ettertid, dersom man faktisk må gå sin slektsforskning nærmere etter i sømmene for å få bekreftet om det man tidligere har gjort er rett….

Så – uansett hva du finner/får av informasjon: Noter hvor du får dette fra. Får du vite noe om oldefar av tante Magda i familieselskap 24 desember 2015, ja da noterer du det sammen med den opplysningen du fikk av tante Magda. Har du slektsprogram, legger du selvsagt inn alle kildene systematisk. Prøv deg fram hvordan dette funker i ditt program, slik at dette blir en grei rutine, og enkelt å finne fram i.

Husk at bare selve lenken til f.eks nettstedet du fant en opplysning ikke er bra nok som kildereferanse. Lenker har en tendens til å dø, eller er helt uforståelige på papir om det ikke er en beskrivelse av den i tillegg. Du må altså ha med beskrivelse/henvisning til selve kilden, altså i dette tilfellet, kirkeboken, protokollen, slik at det går an å finne det igjen. Egentlig skal din kildehenvisning være så bra at en fremmed skal kunne se på din henvisning, og se hvordan/hvor/når og hva slags medie kilden finnes på. Men uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!

Hvorfor det er så viktig å vite om en opplysning kommer fra en samtale med gamle tante Magda eller fra f.eks. en kirkebok? Tante Magda kan huske feil, eller hun vet ikke alt, eller hun vil ikke fortelle alt hun vet.  Kirkeboka kan også ta feil, men da ser vi opplysningene med egne øyne, kan sammenligne med det tante Magda har fortalt, kanskje gå inn i flere kilder og bekrefte/avkrefte en historie eller teori.  (vi går ut fra at kirkeboken/annen primærkilde er korrekt, men- det viser seg gang på gang at det også er feil der, men dette er tema for en annen dags blogginnlegg).

Eksemplene nedenfor går til det «gamle» systemet på Digitalarkivet:

For eksempel kirkebok:
Dette er henvisning til selve boken, som vi ønsker å ta vare på:
Kildeinformasjon: Østfold fylke, Aremark, Ministerialbok nr. III 1 (1814-1834)
Dette er den permanente lenka til f.eks. en dåps-side, som også kan være grei å ta vare på for hurtig gjenfinning, men det er Kildeinformasjonen som er den aller viktigste i slektsprogrammet ditt!
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=341&idx_id=341&uid=ny&idx_side=-4
Permanent bildelenke: (som jeg ikke liker å bruke, da den går til kun en side i kirkeboken, uten kildereferansen:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg

Om noen har valgt å bruke den permanente bildelenken, kan man skrive følgende kode rett etter lenken i nettleseren, for å få opp protokollen (se det i kursiv med rødt). Jeg ville da i samme omgang endret lenken i slektsprogrammet mitt slik at jeg hadde den permanente sidelenken:
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg?visbok=ja

hvis du i tillegg legger inn en detalj som forteller sidetall, årstall og gjerne også linje/innføringsnr. vil det være lett som plett å finne tilbake, også uten noen internett-lenke:
Kildedetalj: Fødte og døpte 1814, side 1-2 nr. 3 (Inger)  

NB – om lenkene: Det viktige med de lenkene du ser over, er at de er «permanente», det vil si at de er lovet å bestå på den måten, i overskuelig framtid. (Så får vi jo se om det stemmer) – om de da ikke skulle bestå, har vi altså informasjonen om selve kilden, som kan hjelpe oss til å finne tilbake til opplysningene vi fant, og som vi kanskje vil se på igjen!  I redigerende stund vet jeg at det er et nytt system på gang for å bla i skannet materiale, og i dette systemet handler det om brukslenker (se innlegget her om de gamle permanente sidelenkene, og den nye brukslenken for sidevisning. Her har også Kristian fra Riksarkivet kommentert med ytterligere teknisk informasjon.

Jeg har laget ett innlegg på Slektsforum som forteller om hvordan du finner de permanente lenkene.

utsnitt av kildelisten i mitt program, Legacy

Dette er bare en måte å gjøre ting på, man må finne den metoden som er best for seg selv, og som fungerer best i eget slektsprogram. Men husk i tillegg at det skal være et system som andre kan skjønne noe av. Det kommer kanskje noen etter deg som har lyst til å fortsette ditt arbeide, eller du skal dele ditt arbeide med en slektning? Det viktige er at du noterer kilden, og er systematisk og logisk! 

Moralen i dette innlegget: 
Uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!
 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Cookies er små tekstfiler som blir lagret i nettleseren din av nettsidene du besøker. De inneholder vanligvis en nettside og en identifikator. Cookies bidrar til å forbedre opplevelsen din når du surfer på nettsiden vår, for eksempel gjennom å huske hvilke varer du legger i handlekurven.