Arkiver – Slekt og Slikt

Det er sommer i Norge! Åpningstider…

3. juli 2019 LailaC Comments 1 comment

En gang slektsforsker, alltid slektsforsker! Mange slektsforskere bruker ferien på å besøke steder der tidligere generasjoner har bodd, gårder, kirkegårder og andre viktige steder i slektshistorien. Ofte inkluderer man i reiseplanene å dra innom steder der man kan finne mer informasjon.

Skal du på reise i sommer, og du har tenkt deg innom et arkiv eller bibliotek? Kanskje et museum? Husk å sjekke åpningstidene!

Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo stenger lesesalen helt i uke 29-31 (15. juli – 2. august) og fredager i ukene 27-28 (5. og 12. juli). I tillegg er lesesalen barre åpen fra 9.00 til 15.00. Med denne såpass korte åpningstiden, kan det virkelig lønne seg å planlegge besøket godt. Bruk tid på forhånd på www.arkivportalen.no, for å finne og bestille materiale opp fra magasinene. Dersom du ikke har forberedt dette, kan det fort gå en time eller to før du får opp materiale. Om du ikke får til å bestille hjemmefra, bestill i hvertfall materialet først før du eventuelt bruker bøker etc som står i hyllene! På nettsidene nevnes også at de ikke henter opp kart og tegninger i uke 32.
Les mer her.

For de andre statsarkivene rundt i vårt lange land, kan du se informasjon her

Oslo Byarkiv har allerede tatt sommerstengt. De stengte lesesalen fra 1. juli, og holder stengt hele måneden. De åpner igjen etter ferien 6. august. Det kan være lurt å følge med på nettsiden, da de av og til har møter/seminarer som gjør at de må holde stengt på lesesalen. I linken over finner du også informasjon om seminarer og kurs som holdes gjennom året.

Fantastiske «Hoved-Deichman» har vanlige åpningstidder i hele sommer. Det kan være at lokale folkebiblioitek har kortere åpningstider, så det kan lønne seg å «google» biblioteket før du planlegger å dra dit. Her kan du se åpningstidene for alle bibliotekene i Oslo.

Museene rundt om i landet har ofte bedre åpningstider på sommeren, disse finner man stort sett alltid ved å «google». Noen små lokale museer åpner for deg om du ringer og avtaler en tid.

God slektssommer!!

Kilder:
Deichman: https://deichman.no/bibliotekene
Oslo Byarkiv: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/
Arkivverket: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss

Kirkebøker, folketellinger og sperrefrister!

14. oktober 2017 LailaC Comments 2 comments

Første gang lagt ut 3. august 2015, endret 14.10.2017

Jeg får av og til spørsmål om hva som er tilgjengelig for oss å se av kilder. Det er et par viktige grunner til at vi ikke får se alt vi ønsker av kirkebøker og andre kilder der ute, noe vi må finne oss i som slektsforskere. Vi må huske på at ikke hele verden er slektsforskere, og at det er ting om oss selv vi ikke ønsker skal sveve fritt omkring av personopplysninger.

Men – som slektsforskere….Vi har vel alle opplevd å få denne i fleisen når vi sitter og blar i de skannede kirkebøkene…

En type sperrefrist er Statistikkloven som unntar norske folketellinger nyere enn den som ble tatt opp 1900, fra innsyn før 100 år har gått. (denne loven gjelder de statlige tellingene, kommunale tellinger har kun 60 års sperrefrist, som er det vanlige for personopplysninger, dette fordi de ikke inneholder personsensitiv informasjon) Derfor var det stor ståhei og jubalong 1. desember 2010 da 1910-tellingen ble frigjort. Grunnen til at denne loven er satt til 100 år, er for at folk skal føle at det er greit å avgi svar på spørsmål om private og personlige forhold som f.eks. religionstilhørighet. Men, når informasjonen blir dataregistrert, bør det være en smal sak å kunne fjerne slike opplysninger fra å bli lagt tilgjengelig, og vi kunne fått sett familiesammensetninger.

En annen sperrefrist vi må forholde oss til, er de for kirkebøkene. Her har det blitt endringer etter at vi har fått dem skannet og lagt på nett. Det er 2 forskjellige typer sperrefrister å forholde seg til, nemlig de for skannede, og de for transkriberte kirkebøker. (Informasjon om sperrefrister for de transkriberte kirkebøkene er fra 2015, så denne kan være endret. Ny informasjon vil bli lagt ut om det er endringer).

Kirkebøkene har egentlig en klausul på 60 år for innsyn, dette gjelder for de fleste personopplysninger uten sensitiv informasjon. Før kunne vi få se kirkebøkene i original ved å henvende oss til Statsarkivet, men dåpslistene fra 1930 og konfirmasjonslister fra 1935 måtte først sjekkes av en saksbehandler for å se om de inneholdt adopsjons-opplysninger før vi fikk se innføringen. Sist jeg forsøkte å få se en innføring fra 1932 (helt uten adopsjon) på Statsarkivet, fikk jeg nei, de originale kirkebøkene var ikke lenger tilgjengelig, det som ikke var tilgjengelig skannet var heller ikke tilgjengelig i original. Jeg får imidlertid alltid hyggelig og positivt svar via e-post, så det er veien å gå for meg i mine saker i hvertfall.

På Digitalarkivet har de disse frister som gjelder de transkriberte (søkbare) kirkebøkene. (informasjonen hentet hos Ditgitalarkivet 3. august 2015, nettsiden er ikke lenger tilgjengelig).

døpte til og med 1929
konfirmerte til og med 1934 (risiko for adopsjonsopplysninger fra 1935)
viede til idag, men med avgrenset informasjon på nyere vielser
dødslistene kan legges ut helt frem til i dag, men sensitive opplysninger (opplysninger om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) og informasjon om pårørende blir fjernet før utlegging på nyere lister.

De transkriberte kirkebøkene har sine egne sperrefrister. Her kan man jo unngå adopsjonsopplysninger, men man må også unngå å legge ut søkbare opplysninger om nålevende personer.

Dette er sperrefristene som gjelder for de skannede kirkebøkene:

Hentet ut fra Digitalarkivet.no

Fødte og døpte t.o.m. 1929
Konfirmerte t.o.m. 1934
Viede, trolovede og lysninger – ingen begrensning (i kirkebøker publisert fra og med høsten 2016 er det praktisert 60 års sperring, arkivverket vurderer å gjøre det samme med disse listene publisert før 2016)
Viede (borgelig) t.o.m. 1954
Døde, begravede og dødfødte er sperret i 80 år.
Inn- og utflyttede – ingen begrensning
Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1954
Lister angående dissentere t.o.m. 1954

Mer om sperrefrister kan leses her:

Sperrede bilder av kirkebøker i Digitalarkivet

Sperret innhold i Digitalarkivet

Kilder: Digitalarkivet.no og Stoa/Sandberg: Våre Røtter, 2012

endret 14.10.2017

Sommerferie i arkiver og biblioteker!

4. juli 2017 LailaC Comments 0 Comment

Egentlig er det trist at arkiver og andre relevante institusjoner for oss slektsforskere også tar sommerferie. Det er jo i ferien mange har muligheter til å dra på tur til slektas opprinnelse, og kanskje også stikke innom det lokale biblioteket, statsarkivet eller byarkivet!

Dersom du har planer, anbefaler jeg å sjekke nettstedet til institusjonen du vil besøke, og dobbeltsjekke at de faktisk har åpent, eller om de har reduserte sommer-åpningstider.

Jeg vet at Oslo Byarkiv er sommerstengt hele juli.

Her kan du sjekke åpningstidene til «ditt» statsarkiv: besøk statsarkivene

«Hoved-Deichman» er åpent som vanlig, men skal du på en av de andre filialene bør du sjekke åpningstidene. Åpningstider, Deichman-filialer

God ferie!

Mere folketellingsmateriale fra Kristiania!

23. oktober 2015 LailaC Comments 1 comment

Siden jeg bor i Oslo, og har mye slekt fra byen, må jeg si at det alltid er stor stas når det kommer nye kilder om byens befolkning ut på nett.

En hyggelig melding på Facebook i dag fra Digitalarkivet:

Riksarkivet samarbeider med Oslo byarkiv om skanning av kommunale folketellinger. Resultatet finner du i Digitalarkivet. I dag er den kommunale tellingen for Kristiania fra 1902 tilgjengelig i skannet utgave. Listene er sortert pr gate og gatene ligger alfabetisk.

og Byarkivet fulgte opp med:

Riksarkivet har lagt ut enda en av folketellingene for Kristiania, som vi har her i Byarkivet. Folketellingen fra 1902 ligger nå ute på Digitalarkivet.

Tellingene finner du på http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/ – slik:

2015-10-23_09-32-59 — Skjermdump fra http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

eller via linken direkte til 1902-tellingen: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/ft/69733

De skannede kommunale tellingene fra Oslo Byarkiv er ikke indeksert på navn, så du må vite hvor personene du ønsker å finne bor. Det finnes en adressebok for 1902, som kan brukes sammen med folketellingen for 1900, da vil du få en formening om hvor personene du leter etter bør bo. Husk bare at Adressebøkene tegner situasjonen senhøsten året før påtrykket år (1902 altså for senhøsten 1901), og det er kun hovedperson i husholdet, samt voksne barn som jobber eller studerer som i hovedsak er med i adresseboken. Adresseboken for 1902 finner du her http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49236/. (den er under arbeid, ikke helt ferdig lagt ut foreløpig)

1902-tellingen ble tatt opp 31.desember 1902, og informasjonen som skulle gis, kan ses i ledetekstene her:

2015-10-23_10-06-10 — Skjermdump fra http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Forsiden og baksiden på omslaget på hver adresse ser slik ut (disse er tilfeldige valgte)

og baksiden

Ledetråder for å finne frem til rett adresse, er altså den statlige Folketellingen for 1900, Adresseboken for 1902, og om familien hadde barn som ble døpt eller konfirmert i tidsrommet, kan kirkebøkene være til nytte.

Kilder:
http://www.arkivverket.no
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no (Unn Hovdhaugen)

MyHeritage – ikke bare slektstrær!

16. oktober 2015 LailaC Comments 2 comments

Mye og mangt er skrevet om MyHeritage.com. (og andre nettbaserte steder for å registrere slekten). Jeg skal ikke ta stilling til noe av det i denne posten, da jeg ikke bruker den delen av MyHeritage. Jeg har blogget tidligere om de som tok livet av Liv– og det er det alt jeg vil si om slektstrærne der, og jeg trenger ikke kommentarer om nettbaserte slektsprogrammer, det er ikke det denne posten handler om.

I dag vil jeg fortelle om en nyttig sak fra MyHeritage. Jeg fikk en gledelig e-post fra dem i går, hvor de fortalte at de har ferdigstilt og lagt ut 46 millioner indekslinjer fra svenske husforhørslengder fra 1880-1920 med link til bilder av originalen! Dette blir vel litt reklame, men det er ubetalt, og det er kun fordi jeg finner dette nyttig selv, jeg er ikke noen stor forkjemper for MyHeritage.

Selvsagt ligger dette bak betalingsveggen, det er det de lever av. Du får lite gratis her i verden – hvis du da ikke er en lykkelig slektsforsker med slekt i Norge og Danmark, da er det jo en helt annen historie! Men altså – hos MyHeritage koster dette penger. Jeg har ikke satt meg inn i hva det koster, det finner du ut på nettsiden. Det er lenge siden jeg startet mitt data-abonnement. Men det er nok en god tusenlapp i året. Dersom det er mulig å få et måneds-abonnement, er dette kanskje en løsning, å samle opp så mange svensker du kan, og så gå i hi en måned og bare søke i svenske husforhør (og andre godsaker du også får tilgang til). Jeg synes det er veldig vanskelig å få oversikt over hva det koster på MyHeritage, og jeg finner ikke lenger noe sted å sende dem en epost. Men de er på Facebook her https://www.facebook.com/MyHeritageNorge

Denne nye utleggelsen er altså indekserte husforhør som er lagt ut med link til originalkilden. Husforhørslengdene er en helt unik kilde for Sverige (og Finland) – her kan du følge slektningene fra nærmest vugge til grav. Nesten alltid. Les om denne kilden hos Wikipedia. Hvem husker ikke Husforhør i Katthult hos Emil og familien?

Alle de svenske Husforhørene ligger også hos ArkivDigital arkivdigital.se, (da fra mye tidligere enn 1880), – men her har de ikke indeksert dataene annet enn på kirkesokn/år, så her må du i hvertfall ha et utgangspunkt. På MyHeritage kan du altså søke i de indekserte navnene. Denne tjenesten er veldig nyttig om du altså ikke vet hvor dine bodde, eller du ikke finner dem igjen.

Jeg søkte etter min tipptippoldemor Gustava Axelsdotter i Naverstad, og her er hva jeg fikk opp:

2015-10-16_12-30-11 — skjermdump fra Husforhør hos MyHeritage.se

Göteborgs och Bohus – Naverstad AI 13 – Sida 196

MyHeritage har også dåps- og vielsesindekser både for Norge og Sverige, men dette er data de har fått fra Familysearch.org (indekserte kirkebøker). For resten av verden har MyHeritage en mengde indekserte kilder, og de har skannede aviser.

Denne posten var altså om indekserte Husforhør, som jeg finner svært nyttig i min egen slektsforskning.

København Stadsarkiv med nye kilder igjen!

22. august 2015 LailaC Comments 0 Comment

Det kommer stadig litt nytt inn fra den store slektsforskerverden i innboksen min. Forleden dag kom det en epost fra København Stadsarkiv igjen.

Denne gangen har de lagt ut registere over Lysninger – (prøvelse av ekteskap) et register som inneholder alle vielser hvor bruden bodde i København. Dette gjelder både borgerlige og kirkelige vielser.

2015-08-22_09-42-46 — Finn først «Søg» – så ser du «Kilder på Nettet» – da får du dette skjermbildet
http://www.kbharkiv.dk/sog-i-arkivet/kilder-pa-nettet

Brukergrensesnittet er litt uvant, og husk å tillate «pop-up-vinduer» da de bruker dette for visning. Det finnes en forklaring på dette nederst i søkevinduet.

I mars 2014 hadde Liv Ofsdal 2 innlegg om å søke etter slekt i Danmark –
hvordan du leter i Danmark –
og hvordan du leter i København

I april hadde jeg et lite innlegg om nye kilder på nett fra Stadsarkivet i København.
Dette kan du lese her Begravelsesprotokoller i København.

Dersom du har slekt i København, kan det være lurt å abonnere på nyhetsbrevet fra København Stadsarkiv. Det kommer ikke ofte, så det er ingen plage!

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

6. november 2014 LailaC Comments 1 comment

Digitalarkivet og Oslo Byarkiv har et tett og godt samarbeid. Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

Kommunal folketelling 1883
Det siste som er lagt ut fra Oslo Byarkiv under kilder i Oslo, er 2 kommunale folketellinger. Den ene er den første kommunale tellingen som er bevart, nemlig 1883-tellingen (informasjonsside) – som du finner i sin helhet her.

2014-11-06_16-41-47 — Ledeteksten på skjemaene for 1883-tellingen fra 1883-tellingen på http://www.arkivverket.no

Tellingen er indeksert kun på første bokstav i gatenavn, ikke på personnavn. Det kan derfor være en utfordring å finne personene. Men det er ikke håpløst. Adresseboken for 1884 vil være nyttig, da den tegner situasjonen senhøstes 1883 (pga trykketid), og tellingen for 1883 skulle vise situasjonen 31. desember 1883 (den skulle leveres inn senest 4. januar 1884). En annen mulighet er å se på tellingen for Kristiania kjøpstad 1885, og så finne samme gate i 1883-tellingen.

Noen mangler finnes dessverre i denne tellingen fra 1883, nemlig det meste av Jakobs menighet, noe av den nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen.

Det finnes dessverre ingen adressebok tilgjengelig på nett for 1880-årene foreløpig, men det finnes altså adressebøker for byen på det tidspunktet. Les mer om adressebøkene på byakivets nettside her. Kanskje vi kan være med og påvirke byarkivet og få ut flere av adressebøkene?

Kommunal folketelling 1905
I tillegg til 1883-tellingen, så har de lagt ut kommunal telling for 1905 (informasjonsside). Denne tellingen er bare en i rekken av de årvisse kommunale tellingene, den første altså i 1883, så er det bevart telling for 1899 (tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv) – og altså hvert år foruten de årene det var statlige tellinger. For eksempel for 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910.

2014-11-06_17-09-46 — Ledetekst til 1905-tellingen. Fra www.arkivverket.no

1905-tellingen inneholder 3 viktige «nye» opplysninger, nemlig fødselsdato, når de flyttet til Kristiania, og hvor de bodde 31. desember 1904. Klikk her for å gå direkte til tellingen 1905. Tellingene er kun indeksert på gatenavn, men det bør være mulig å finne personene man leter etter via adressebøkene, som også ligger skannet og lagt ut på Digitalarkivet. For å se situasjonen for byen i 1905, bør du gå til adresseboken for 1906, som altså gir adresser for senhøsten 1905 (igjen på grunn av trykketid).

Det å forske på Oslo, er ikke så vanskelig som man tror, man må bare vite hvilke kilder som finnes!

Det er sommer det er sol og det er…. tid for arkivbesøk?

27. juni 2014 LailaC Comments 0 Comment

Sommerspasertur til Deichmanske bibliotek – nærmest,
Trefoldighetskirken
og lenger bak, St. Olavs kirke.
Foto: Laila Christiansen

For mange er sommeren en tid da den levende slekta får mer oppmerksomhet. Hagen skal både lukes og brukes, og kanskje til og med en ferietur står på programmet.

Men, for de mest ihuga av oss, er det slektsforskning også om sommeren. Det kan til og med være at slektsforskninga redder sommeren. Sommeren har lett for å gi oss kalde våte dager, og er dårlig vær er en fin «unnskyldning» til å sitte inne foran pc’n og jobbe med slektsdatabasen. Eller det kan jo tenkes at vi rett og slett vil ta turen til arkivene, det er jo i ferien vi har tid!

Husk bare at arkiver og biblioteker også har sommerferie. Noen stenger dessverre dørene helt, andre har kortere åpningstider noen uker. Hva er vel mer kjedelig enn å oppdage at du har kjørt langt og møter en stengt dør, eller du burde ha startet et par timer tidligere så du fikk litt flere timer med protokollene og pakkene?

Nedenfor er noen utvalgte – husk at forskjellige steder har forskjellige slutt-datoer for sommertidene, pluss at de noen ganger har en dag med avvik (stengt pga sykdom eller møter osv) – sjekk derfor nettsidene.

Oslo Byarkiv sin lesesal har stengt fra og med 27.6 – 6.8

Deichmanske bibliotek har litt forskjellige tider rundt i byen, sjekk her for å se åpningstiden «i dag» for din filial. Hovedbiblioteket har åpent hver dag til 18.00, men på lørdag stenger de kl 15.00.

Oslo Museum som inneholder Bymuseet, Teatermuseet, Arbeidermuseet og Interkulturelt museum har alle åpent tirsdag – søndag 11.00 til 16.00 (gratis adgang!!) Her kan en finne mye «kjøtt på beina» til slekta.

Norsk Teknisk museum alle dager 10.00 – 18.00 (herfinnes bla. telefonkatalogene for hele landet)

Fra Famly History library i Salt Lake City
Foto: Laila Christiansen

Fra Arkivverket:

Riksarkivbygningen
(inkluderer Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo)

mandag – fredag kl. 09.00-15.00 lørdag stengt

Bibliotekskranken er betjent fra kl 1200 – kl 1500

Statsarkivet i Hamar
Mandag kl. 10.00-14.45
Tirsdag – Fredag kl. 08.45-14.45 lørdag stengt

Statsarkivet i Kongsberg
Mandag – torsdag 09.00 – 15.00 fredag og lørdag stengt

Statsarkivet i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø:
Mandag – fredag 09.00 – 15.00 lørdag stengt.

Samisk arkivs åpningstider kan leses her

Skal du ut på tur og besøke steder der slekta kommer fra, kan det være lurt å finne ut om det er et historielag/slektshistorielag i nærheten. Noen av disse laga har egne samlinger som de gjerne viser frem Eller de har personer med enorm lokalkunnskap. Bruk google.com før du drar, og kontakt historielaget!

God sommer!

Kilder: de enkelte arkivenes/museenes/bibliotekenes nettsider.

Slekt i København?

17. mars 2014 LailaC Comments 0 Comment

Liv har skrevet et par fine innlegg om slektsforskning i Danmark i det siste, først skrev hun om leting i Danmark og kildene generelt, og ett om leting i København spesielt.

I dag fikk jeg en epost fra København Stadsarkiv , noe jeg synes er litt rart da jeg faktisk aldri har vært der, eller aldri har vært på nettsidene deres, men det var nyttig informasjon, så jeg klager forsåvidt ikke.

Informasjonen jeg fikk på epost omhandler nemlig en wikipedia jeg ikke har hørt om, nemlig «København stadsarkiv Wikipedia» som ser ut til å være et oppkomme av informasjon for den som er interessert i slektsforksing her!

Liv skrev i sitt innlegg om Politiets registerblade , som faktisk er arkivert i København Stadsarkiv, og i wikipedian kan man finne artikkel om disse, i tillegg til for eksempel Folkeregisterkort og hva disse er. Jeg har fått informasjon fra København fra disse Folkeregisterkort tidligere, men da via Rigsarkivet i Danmark. En annen interessant artikkel omhandler Begravelser i København, protokoller som inneholder alle begravelser mellom 1805 og 1987.

Mye interessant om man har slekt i København, eller bare er interessert i Københavns historie!

utsnitt av mailen jeg fikk fra København Stadsarkiv www.kbharkiv.dk/
utsnitt godkjent fra kbarkiv.dk

På Wikiens «om» side står det:

Wikipediaens Formål:
Wikipediaens formål er at opsamle den viden, vi som personale, og på sigt vores brugere, har om arkivets arkivalier på ét sted, der kan tilgås af alle. Den kan afløse arkivets tidligere foldere, opsamle en stor del af den viden, der ligger i mange af de trykte registraturer og på den nuværende hjemmeside.

Om København Stadsarkiv:
Stadsarkivet passer på københavnernes og Københavns historie. Vi har en omfattende samling af arkivmateriale om byens historie, som du kan benytte enten på læsesalen eller på nettet via vores mange digitale tilbud. Samlingerne er skabt ved, at Stadsarkivet altid har været tilknyttet til byens styre og har haft til huse på rådhuset. I dag indsamler vi arkivmateriale fra hele Københavns Kommune.

Slekt og Slikt

– hva skjer i min slektsforskerverden?

Kategori: Arkiver