byarkiv – Slekt og Slikt

Slekt i Oslo, enklere enn mange andre steder!

8. februar 2020 LailaC Comments 3 comments

(tidligere innlegg sist oppdatert i 2017)

Mange kvier seg for å lete etter slekt i Oslo/Kristiania. Egentlig er det enklere enn man tror, dersom det var normale omstendigheter, og man kjenner noen detaljer om den man leter etter, er det faktisk enklere å finne familien igjen i Oslo enn på landet. Her er noen tips til kilder, det finnes et hav mer:Kirkebøkene for Oslo/Aker/Kristiania.

Kirkebøkene
For det første, så er det ikke mange kirkesokn i Kristiania før midt på 1860-tall. Aker ble ikke delt før tidlig 1860:
Aker – start 1656
Garnisonsmenigheten – start 1734
Oslo Domkirke – start 1648
Oslo Hospital/Gamlebyen – start 1734
Rikshospitalet kvinneklinikken/Fødselsstiftelsen – start 1818
Kristiania Tukthus
Akershus festnings slaveri

Kirkebøkene finner du her

Senere, når byen vokste, og det ble flere mennesker, ble det flere kirkesokn, og kanskje litt mer uoversiktlig. Men langt fra umulig. For å finne hvilke kirkesokn en gate tilhørte, kan man bruke kart, – noe kartmateriale kan man finne her hos Byarkivet, der finner vi også en enorm kunnskap om byen, og «Samlagsafstemningen» som jeg knottet inn, Kredsinndelingen med Alfabetisk gateregister for noen år siden, den er ideell akkurat rundt 1899-1900. Den bør brukes i sammenheng med Soknehistorikken fra Riksarkivet.

Fødselsmeldinger
En «ukjent» kilde for mange er fødselsmeldingene til Helserådet. Disse befinner seg på Oslo Byarkiv. Dette er en helt unik kilde som gir informasjon man ikke enkelt finner andre steder. Om man ikke vet hvor et barn ble født og døpt, kan disse meldingene kanskje gi svar! Litt info om kilden:

◦ På papir, sortert på fødselsdato: 1898-1988
◦1939-1966 skannet, kun tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv. Man må kontakte lesesalsvakten for tilgang.
◦Lakune 1906-1909
◦60 års klausul

Disse fødselsmeldingene inneholder foreldrenes (evt. morens adresse), om barnet er f. i ekteskap og noe medisinsk informasjon. Og – hvor mange barn moren har født før! Ofte har jordmoren også skrevet på kirkesoknet de tilhørte. (det var ikke påbudt å oppgi fars navn). Og det artige: guttene er ført på rosa–aktig papir, jentene på blått! (bildet nedenfor er litt feil i fargen)

Bilde2 — Fødselsmeldingen ga navn på foreldre, gatenavn, hvor mange barn moren har født tidligere, og om barnet var født i ekteskap eller ikke. (på denne hadde jordmoren skrevet på kirkesokn også, og det stemte, min farfar ble døpt i Jacob Kirke).

Folketellingene og adressebøkene
Det er nå 2 steder man kan finne Adressebøkene for Oslo og Kristiania. (Og andre deler av landet). Jeg har skrevet mer om disse i dette blogginnlegget Her finner du de som er skannet og «bla-bare» hos Digitalarkivet, og her inngang til alle som er OCR-skannet (altså søkbare) hos Nasjonalarkivet. som er en god inngang til både kirkebøker i litt nyere tid og til de kommunale folketellingene. Jeg har i et annet innlegg skrevet litt mer om disse. Husk at adressebøkene tegnet situasjonen senhøsten året før de ble trykket. Jeg laget en gang en oversikt her hvor du kan se når på året de forskjellige tellingene ble tatt opp (de kommunale tellingene litt nede på siden). Dette har betydning for når du kanskje finner de du leter etter. Den kommunale tellingen for Kristiania 1923 finner du på nett søkbar her hos Slekt og Data. Dette er en «midlertidig» løsning, som nok kommer til å være slik til dataregistreringen av 1923-tellingen for Aker også er klar.

1923-tellingen er også delvis tilgjengelig på Digitalarkivet. Datoen for siste oppdatering på Digitalarkivet er i 2013, mens på siden hos Slekt og Data ble den siste oppdateringen lagt ut i oktober 2019. Da med 281.158 personer registrert. Inkludert i dette materialet er også ca 19.000 personer bosatt i Aker. Jeg lar derfor være å linke til versjonen hos Digitalarkivet men du finner den under «Finn kilde» der. Dessverre mangler kolonnen «Hvor bodde du 1. desember 1922» i materialet som er lagt ut på Slekt og Datas side.

Eksempel på hvilken informasjon man kan finne i en kommunal folketelling fra 1923

En skanning av de mikrofilmede folketellingene for Kristiania og Aker foregår, og pr. i dag, kan du finne dlere tellinger på Digitalarkivet.
Disse ligger alfabetisk på Gatenavn, så du må vite hvor familien bodde:
Kommunal telling 1883
Kommunal telling 1899
Kommunal telling 1901
Kommunal telling 1902
Kommunal telling 1903
Kommunal telling 1905
Kommunal telling 1907
Kommunal telling 1917 for Aker
Disse tellingene kommer du til ved å klikke her

Fattigvesenet
I tidlige tider var det stor fattigdom, og mange måtte få hjelp av fattigvesenet. I Byarkivets gjemmer finnes mengder med kilder fra Fattigvesenet. Noe av dette kan man finne her.

I tillegg finner du individlister for Christian Augusts Minde fra 1843 til 1867 her.

Ser du i en folketelling at din slektning var forsørget av Kristiania Fattigvesen, utsatt fra Kristiania Fattigvesen eller annet, kan du sjekke om du finner informasjon i byarkivets materiale

På Oslo Byarkiv finner man veldig mye av det man trenger for å kunne finne slekt i byen. De har for det første utrolig kunnskapsrike ansatte, og så har de kildene. Unike kilder vi ikke kommer unna om vi vil kartlegge slekt i Oslo. Man får se det meste i papiroriginal, da de sliter med maskinparken (i dagens digitale verden er det ikke lett å få reparert mikrofilmlesere!). Men husk, Byarkivet er det Kommunale arkivet.

Så har du slekt i Oslo, ikke fortvil! Ta deg en tur på Byarkivet, adresse og pningstidene ser du her

Noen av de nyere adressebøkene, oppstilt i bokhyllene på Oslo Byarkiv

Kilde: Oslo Byarkiv, Digitalarkivet, egen kunnskap

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

4. januar 2016 LailaC Comments 0 Comment

Jeg har flere ganger skrevet om en gullgruve for Oslo-slektsforskeren, nemlig adressebøkene. For et par år siden startet Riksarkivet/Byarkivet/Deichman sitt samarbeid om å få disse skanna og lagt på nett. Arbeidet pågår fremdeles, og nå er nærmest alle årganger av adressebøkene lagt ut. Og nå er også flere årganger for Aker tilgjengelig!

Les her om Adressebøkene, og sjekk hva som er nytt!

Adressebøkene tegner situasjonen i byen senhøsten før påført årstall. De kan gjerne brukes som en slags «indeks» til de kommunale folketellingene. De kommunale tellingene har 60 års klausul, og den siste vi får se pr. dags dato er folketellingen for 1955.

Folketellingene er tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv.

I dag offentliggjorde Oslo Byarkiv at de hadde fått ut alle de 6 årgangene for Aker også, så nå er det enda en «julekveld» for oss som leter etter slekt i Oslo og Aker!

2016-01-04_15-16-56 — Skjermdump fra Digitalarkivet – siden finner du her http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=Adressebok+Aker+Deichmanske

Tips til bruken: når du har funnet «din» person i Adressebokens navne-register, gå til Gateregisteret også, her kan det hende du får listet opp andre som bodde i samme leilighet men med annet etternavn! F.eks. en gift datter og hennes ektemann? Jeg har løst et par nøtter ved hjelp av denne metoden!

Kilde: Oslo Byarkiv og Digitalarkivet.

Folketellingen for Kristiania 1923

11. desember 2015 LailaC Comments 0 Comment

Jeg har skrevet et innlegg tidligere med noen tips for slektsforskning i Oslo – som så har blitt litt oppdatert og re-postet et par ganger da det er mange som leser det og søker etter det. Dette innlegget finner du her: Slekt i Oslo…..

I dag skal jeg bare fortelle at det for et par uker siden (den 30. november 2015) ble lagt ut en oppdatering av Folketellingen 1923 for Kristiania. Har du søkt i den tidliger, men ikke funnet dine slektninger bør du igjen prøve med et søk (altså om du mener de skulle vært i Oslo/Kristiania – husk at Aker ikke er med i materialet!

Oppdateringsloggen ser slik ut:
Versjon 1 den 29.10.2014: Det er 257.453 personer. Kun ca. 2500 personer mangler foreløpig.
Versjon 2 den 28.11.2014: Det er 257.842 personer. Ny bunke 15 og 12 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 3 den 04.02.2015: Det er 259.005 personer. To nye og 12 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 4 den 01.06.2015: Det er 259.578 personer. 28 tidligere bunker korrekturlest.
Versjon 5 den 30.11.2015: Det er 261.327 personer. 34 tidligere bunker korrekturlest.

Det er altså 1749 flere personer enn siden oppdateringen i juni 2015. At mange tidligere bunker nå er korrekturlest, innebærer og at personer som kan ha blitt uteglemt i registreringen, er lagt inn, kanskje en adresse har blitt utelatt, og ikke minst, navn kan være skrevet anderledes/korrekt, og fødselsdatoer rettet opp. Altså søke-faktorer som kan gjøre at du finner personer som ikke er funnet tidligere! Etter det jeg vet, er nå det meste av Kristiania (utenom Aker) nå registrert, men det mangler mye korrektur. Jeg tror allikevel at de fleste «bunkene» med materiale ligger i basen, og så blir det korrekturleste materialet lagt ut

Tilleggsopplysninger fra Bjørn Haaland som sammen med Liv Ofsdal er i prosjektgruppen for prosjektet:

Kommentar den 11. desember 2015:

«Vi har igjen ca 80,000 av av ca 250,000 å korrekturlese. Spesielt er det de første 30,000 med gateadresser i begynnelsen av alfabetet det er mye feil på. da registreringsunderlaget var veldig dårlig kopiert. Av disse er det ca 17,000 igjen å korrekturlese, men vi jobber stadig med saken»

Det ligger en veldig ufullstendig database i Digitalpensjonatet på Digitalarkivet, denne bør du egentlig ikke bruke, da den inneholder kun 37.435 personer.

Materialet ligger søkbart på DIS-Norges nettside, denne finner du her:

http://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php

En liten søkehjelp finner du også på samme siden.

Takk til prosjektgruppen og Oslo Byarkiv for denne enorme jobben som er lagt ned. Prosjektet er ennå ikke ferdigstilt, men den innsatsen noen få nå gjør for veldig mange, er til å ta av seg hatten for!

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

6. november 2014 LailaC Comments 1 comment

Digitalarkivet og Oslo Byarkiv har et tett og godt samarbeid. Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

Kommunal folketelling 1883
Det siste som er lagt ut fra Oslo Byarkiv under kilder i Oslo, er 2 kommunale folketellinger. Den ene er den første kommunale tellingen som er bevart, nemlig 1883-tellingen (informasjonsside) – som du finner i sin helhet her.

2014-11-06_16-41-47 — Ledeteksten på skjemaene for 1883-tellingen fra 1883-tellingen på http://www.arkivverket.no

Tellingen er indeksert kun på første bokstav i gatenavn, ikke på personnavn. Det kan derfor være en utfordring å finne personene. Men det er ikke håpløst. Adresseboken for 1884 vil være nyttig, da den tegner situasjonen senhøstes 1883 (pga trykketid), og tellingen for 1883 skulle vise situasjonen 31. desember 1883 (den skulle leveres inn senest 4. januar 1884). En annen mulighet er å se på tellingen for Kristiania kjøpstad 1885, og så finne samme gate i 1883-tellingen.

Noen mangler finnes dessverre i denne tellingen fra 1883, nemlig det meste av Jakobs menighet, noe av den nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen.

Det finnes dessverre ingen adressebok tilgjengelig på nett for 1880-årene foreløpig, men det finnes altså adressebøker for byen på det tidspunktet. Les mer om adressebøkene på byakivets nettside her. Kanskje vi kan være med og påvirke byarkivet og få ut flere av adressebøkene?

Kommunal folketelling 1905
I tillegg til 1883-tellingen, så har de lagt ut kommunal telling for 1905 (informasjonsside). Denne tellingen er bare en i rekken av de årvisse kommunale tellingene, den første altså i 1883, så er det bevart telling for 1899 (tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv) – og altså hvert år foruten de årene det var statlige tellinger. For eksempel for 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910.

2014-11-06_17-09-46 — Ledetekst til 1905-tellingen. Fra www.arkivverket.no

1905-tellingen inneholder 3 viktige «nye» opplysninger, nemlig fødselsdato, når de flyttet til Kristiania, og hvor de bodde 31. desember 1904. Klikk her for å gå direkte til tellingen 1905. Tellingene er kun indeksert på gatenavn, men det bør være mulig å finne personene man leter etter via adressebøkene, som også ligger skannet og lagt ut på Digitalarkivet. For å se situasjonen for byen i 1905, bør du gå til adresseboken for 1906, som altså gir adresser for senhøsten 1905 (igjen på grunn av trykketid).

Det å forske på Oslo, er ikke så vanskelig som man tror, man må bare vite hvilke kilder som finnes!

Sommer sommer sommer (eller: hva skal man gjøre en regnværsdag…)

25. juni 2013 LailaC Comments 0 Comment

Foto: megselv

Det er igjen tid for sommerferie rundt i det lange land. Jeg ser på værkartet, og det forteller at det å planlegge arkiv/bibliotek/innendørsmuseum- besøk, ja det kan være en like grei ide! Om det ikke er noen institusjoner i nærheten av der du skal – hva med å snakke med noen av de eldste i familien – enten på telefon eller ved å faktisk bake på døren?

Men – åpningstidene i landet vårt:

Vi tar kortversjonen i år:

Mitt yndlingsarkiv – Oslo Byarkiv: Siste åpningsdag torsdag 27. juni – fra kl 12.00 til kl 18.00. Første dag med åpen lesesal etter ferien er altså 6. august. Les mer her.
Mitt yndlingsbibliotek – Hovedutlånet på Deichmanske har litt endrede åpningstider, og
Statsarkivet i Oslo og Riksarkivet har felles lesesal, og dermed også felles åpningstider – disse kan du lese mer om her. Sjekk også de andre Statsarkivenes åpningstider, slik at dere ikke drar bomtur!

Det biblioteket som kommer til å se en del til meg etter ferien er Nasjonalbiblioteket – som også litt endrede åpningstider i ferien. Les mer her .

Jeg kopierer så inn fra min egen tidligere blogg – siden det ikke er noe som har endret seg:

Dette skrev jeg 5.7.2010:

Internett….
Men, det er et sted som aldri er stengt, nemlig Internett. Veldig mange har jo også netttilgang på hytta eller campingen eller hvor man nå befinner seg i verden.

Her har du jo de store muligheter for slektsforskning til alle døgnets tider. Jeg vil her dra fram to av DIS-Norges fabelaktige tjenester, nemlig DIS-Norges Slektsforum hvor du får hjelp til de mest intrikate slektsspørsmål, tydehjelp når du står fast, og diskutere kilder og metoder (og alt annet som har med slekt å gjøre!

En annen tjeneste mange ikke husker på er DISchat – et «praterom» hvor vi prater slekt og diverse både tidlig og sent. Her kan hjelp til tyding dras fram som en av de store fordeler, du får hjelp «på direkten» – mange har jo bygdebøker i hylla si for oppslag, det er alltid noen der fra de enkelte lagene av DIS, og også ofte fra sentralstyret til DIS-Norge. En fin måte å bli kjent med andre slektsforskere på! Alderen er fra veldig ung til ganske opp i årene, og alle er velkommen.

Gravminnefotografering
Dersom virkelig sola titter frem, og du har et digitalkamara i lommen, kan gravminnefotografering kanskje være en aktivitet for den som trenger å komme seg ut av sofaen en stund. Husk da å kontakte det lokale lagets koordinator, for å høre om den kirkegården/gravlunden du har i nærheten er «ledig» for fotografering. Les mer her om prosjektet!

Mye man altså kan gjøre om været sier inneaktiviteter, og mye kan man gjøre om været sier ute… en slektsforsker kjeder seg aldri!

Ha en HERLIG slektsforskersommer – om du er til lands eller til vanns! Uansett hvor du drar, ha slektsdatabasen din med deg – på bærbar pc, på smarttelefon.. du vet aldri når du møter slekta!

Nasjonalbiblioteket i høstlig drakt Foto: Meg selv.

En introduksjon til slektforskning i Oslo torsdag 2. mai!

15. april 2013 LailaC Comments 0 Comment

Meter på meter med protokoller…

Jeg har blogget mye tidligere om byarkivet – denne fantastiske institusjonen som ligger i de gamle lokalene til Kristinia Bryggeri i Maridalsveien 3. Oslo byarkiv samler inn og tilgjengeliggjør arkivskattene i disse lokalen som kommunen overtok i 1971. Oslo kommune kjøpte eiendommen da brusfabrikken flyttet til Alnabru. Det ble kommunale kontorer og senere lokaler for Oslo Byarkiv.

Nå inviterer Oslo Byarkiv igjen slektsforskerne til å ta turen til Maridalsveien 3. Følg med på hjemmesiden om det blir endringer eller om det kommer tilleggsinformasjon. Byarkivet er selvsagt også på Facebook

De skriver på sine nettsider:

Unn og Johanne skal fortelle om slekt i Oslo
foto: Laila Christiansen

Torsdag 2. mai inviterer Byarkivet til foredrag om våre mest brukte kilder til slektsforskning i Oslo og Aker. Vi viser våre viktigste kilder og veien til å bruke dem

Mellom kl. 11 og 12 vil Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen i Byarkivet fortelle om slekt i Oslo. Lesesalen er åpen 12-18, og det er god mulighet til å granske i egen slekt.

De skal også lage en ressursgruppe for slektsforskning i Oslo, det blir spennende å se hva den skal gjøre og jobbe med. Jeg har selvsagt meldt min interesse, håper det blir mange kjente i denne ressursgruppen!

Og ja – det å kunne gå på arkivene er en av de få tingene jeg savner når jeg er i USA….

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 3 The dusty halls of wisdom!

10. februar 2013 LailaC Comments 0 Comment

Kaja fotograferer

Så mange ganger som jeg har vært på Oslo Byarkiv, men eg har faktisk aldri satt mine korte ben og føtter str. 38 1/2 i «det aller helligste» – «the dusty halls of wisdom», magasinene. Så denne dagen ville jeg benytte sjansen, og bli med verdens søteste og hyggeligste arkivarer ned i hyllene. Før vi tok «brusheisen» ned til 3 etasjer under bakken, ble vi behørig fotografert av Byarkivets egen Kaja. Johanne og Unn forteller hva vi skal, og om brusheisen, byarkivet har nemlig tilhold i et tilbygg til det gamle bruslageret til Christiania bryggeri – som etter første verdenskrig ble tatt over av Nora Bryggerier.

Vi var ca 20 stykker som fulgte omvisningen, og det var en aktiv gjeng med mange spørsmål og kommentarer. Diskusjoner rundt et gammelt kart var lærerik, nå vet jeg hvor den gamle Vaterland Kirkegård lå, nemlig ikke på Vaterland!

Oslo Byarkiv ble en egen etat i 1992. De flyttet inn i Maridalsveien 3 i 1999, der de ca 20 hyllekilometer nå er fulle. Før Maridalsveien var Byarkivet plassert i Rådhusets østre tårn, og ble kalt ”Tobias i tårnet” i fagmiljøet. Det var trivelig å besøke dem i tårnet og, jeg var mange ganger og hilste på Arkivar Leif Thingsrud, som nå de siste årene har arbeidet på Riksarkivet. Nedenfor litt bilder fra magasinvandringen! (Og det var IKKE støvete der nede, det var forunderlig rent det jeg kunne se).

Johanne og Unn – kunnskapsrike omvisere

Meter på meter med papirer, jeg synes dette ligner på kommunale folketellinger!

Meter på meter med kart og tegninger…

Det som tidligere var det eldste dokumentet i Byarkivets hyller, det eldste dokumentet, privilegiebrev fra 1651 som ble funnet i en søplecontainer! Nå har man funnet et fragment av en jordebok fra før reformasjonen.

Arkivmateiriale kan ha forskjellige formater

Som dette…

og dette… Fleksnes er en del av Oslos historie…

Pakker….

og protokoller i alle størrelser og tykkelser

Unn viser oss kilder vi kan bruke i slektsforskningen,

Drammensveien 1 i 1905 – kommunal folketelling, alle skulle telles!!

Kongefamilien og tenestefolket på et og samme ark, Drammensveien 1 1905

Fattigvesenets mange hyllemeter med protokoller, hjemstavnsforhør og protokoller over utsatte.

Johanne har jobbet mye med fattigdom før og nå, og har skrevet en rekke artikler om temaet. Artiklene kan leses i Tobias, og hun har også skrevet flere artikler som er publisert i DIS-Oslo/Akershus medlemsblad DISputten.

Det er ikke bare på TV man bruker hvite hansker! På Oslo Byarkiv må alle bruke hvite hansker, også Unn!

Takk for en hyggelig omvisning, Johanne og Unn, jeg gleder meg allerede til neste arkivbesøk når jeg kommer tilbake til Norge i mai!

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 2 Tobias!

8. februar 2013 LailaC Comments 2 comments

Jeg har lest Tobias i mange år. Tobias er Oslo Byarkiv sitt fagtidskrift. De sier selv om bladet:

«TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidskrift om Oslohistorie, arkiv og arkivdanning. Tidskriftet presenterer viktige, nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra Byarkivet (…) Byarkivet er et sted hvor man kan få svar på det meste – akkurat som fra Torbjørn Egners Tobias i tårnet i Kardemomme by» (fra Tobias)

Bladet har i år 20 års jubileum, og i år går bladet over fra å være tidsskrift som kommer ut flere ganger i året – til å bli en årbok. Selve boken i papirformat kan kjøpes på Byarkivet for kr. 50, eller den kan lastes ned fra nettet på Byarkivets egen hjemmeside. Jeg liker det nye formatet, som nå er kvadratisk istedet for A4, og det går inn i bokhylla!

«Nye» Tobias i ny drakt ble lansert på Fagdagen, 7.2.2013, og inneholder lere spennende artikler, som vi også fikk litt grundigere informasjon fra i foredragene på Fagdagen. Artiklene kan du lese ved å laste ned (eller kjøpe) Tobias. Årets tema i Tobias er todelt «Fattigdom før og nå» og Minoriteter i arkivene. Begge spennende og aktuelle temaer, også i dag!

«Englemakerskene» av Aina Basso

Aina Basso – foto: LN Christiansen

En av de spennende artiklene i Tobias 2013 er om «Englemakerskene» av Aina Basso, historiker ved Oslo Byarkiv. Hun har utgitt tre romaner. Ingen må vite (2008), Fange. 59. Taterpige (2010) og Inn i elden (2012), alle på Det Norske Samlaget.

Artikkelen handler om den alvorligste barnedrapssaken i norsk historie, som kom opp for retten i 1901 i Kristiania. Seks kvinner sto tiltalt for å ha medvirket til mer enn 20 spedbarn/småbarn mistet livet. Mer om dette leser du i artikkelen.

Aina har gjort grundig forarbeide, lett i kildene til Oslo lagdømme, i folketellinger og protokoller over anmeldte døde, hun har lest avisene som omhandlet saken «Pleiemødre-Sagen» og mye relevant litteratur. Foredraget hennes på Fagdagen viste også at hun hadde jobbet grundig med saken, det var ikke ofte hun så ned i manuskriptet sitt (om hun hadde noe), og det var veldig gøy å høre på henne.

Aina har også en artikkel til i TOBIAS 2012, «Fange 59 – Taterpike» om boken ved samme navn som hun ga ut i 2010. Boken handler om den unge jenta Maria Andersdatter som blir satt inn på tuktuset i Trondheim fordi hun er «Taterpige». Artikkelen står på side 84 i TOBIAS, og boka får du kjøpt i de fleste bokhandlere. Jeg har lastet den ned til min Kindle, og boka skal være med meg til USA.

Karin Wiwe – foto: LN Christianen

Forfatteromtale hos Samlaget:
Ainas blogg

Det var flere artikler i årets TOBIAS som er vel verdt å lese, men denne om «Englemakerskene», eller «»Pleiemødre-sagen», var så sterk, og Ainas foredrag var så bra, at jeg måtte gi den litt ekstra oppmerksomhet. Jeg vil trekke fram andre artikler og forfattere i et senere blogginnlegg.

Før jeg gir meg om TOBIAS vil jeg også gratulere Karin Wiwe, som har stått for den nye utformingen av TOBIAS. Bra jobbet! Og takk for en hyggelig dag og prat på Byarkivet 7.2.2013!

Tobias kan lastes ned her, og der står også en innholdsfortegnelse. Last ned og kos deg!

Og du? Noe du lurer på om den fantastiske byen vår? Ta deg en tur på Oslo Byarkiv i Maridalsveien 3. Arkivehyllene bugner, og de kjempekoselige menneskene som jobber der «bugner» av kunnskap og lyst til å dele den med oss! Løp løp løp!

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

7. februar 2013 LailaC Comments 4 comments

Det var med en fin stemning i magen jeg klatret inn på 37 bussen ned til byen i dag, for å bli med på Fagdagen 2013 på Oslo Byarkiv (blogget om her). Sola hadde fått litt tak, og det var faktisk en lett vårlig stemning da jeg gikk av bussen (37) for å gå på bussen (54) og skrangle videre opp til holdeplass «Møllerveien» – gamle trakter for meg som har både har jobba og bodd i Møllerveien i noen år.

Skjønte at det var flere med samme mål, da de gikk av bussen med et lett forvirra uttrykk i fjeset sitt. Jeg gikk med målbevisste skritt til venstre og inn i hullet i veggen (burde selvsagt tatt bilde) – og ut på nystrødd og fin gårdsplass.

Inne i vestibylen på Byarkivet var det allerede en lett spent og hyggelig pratsom stemning, mange kjente fjes, og hyggelig å føle meg velkommen gjenkjent av de som jobber på huset. Hyggelig å bli møtt med hyggelige ord av de som vi har hatt mye med å gjøre i den flotteste arkivinstitusjonen vi har i byen vår! Oslo Byarkiv er en perle mange ikke skjønner skjønnheten og viktigheten av!

Liv (langt der bak til venstre) ble ikke lenge alene .. alle stolene ble fyllt!

så ser man at det faktisk ble fullt (foto: Byarkivets eminente fotograf)

Jeg skal ikke lage noe referat av dagen, men jeg kommer senere til å skrive litt om forskjellige mennesker og hendelser rundt det temaet som er tatt opp, nemlig dette enorme temaet Fattigdom i byen vår. Jeg kjenner best til den som var for 100 år siden og før det, men mye gikk faktisk i dag også på fattigdom i vår tid. Det er viktig at denne historien blir tatt vare på for framtiden, og at de som lever i i morge får vite at vi faktisk i Norge hadde folk som levde nær eller under den fattigdomsgrensen som er satt. I rike Norge!

Vi ble befruktet….

og bevaflet….

Vaffelpressa ble styrt med kyndige hender i vakkert Mallorca-forkle, – jeg fikk aldri navnet på mannen men han stilte villig opp på bildet. Og vi ble både befruktet og kaffetraktert, flere ganger i løpet av dagen. Veldig hyggelig!

av første vaffelpressefører!

Foredragene gikk på løpende bånd, og alle de minst 60 personene som hadde kommet, var lutter øre, spørsmålene haglet til foredragsholderne, både til de historiske og de nåtids- og framtidsrettede. Utrolig tålmodighet blant foredragsholderne og spørrelyst blant tilhørerne gjorde at vi ble litt forsinket. Men med godt humør og litt mer kustus på deltakerne på magasin-vandringene (som også vil bli behandlet i et senere innlegg ..) rakk vi busser og tog hjem.

Viktige jenter i et viktig arbeid! Johanne og Unn, begge arkivarer
og historikere hos favorittarkivet!

Jeg vil etter hvert som jeg skriver om de forskjellige temaene, også lenke herfra, i tilfelle noen kommer inn hit først.

Unn Hovdhaugen presenterer prosjektet «Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå».
Johanne Bergkvist forteller om «Lange linjer i fattigdebatten»
Reidun Berger fra Fattighuset holder foredrag om «Fattigdom i dag»
Aina Basso snakker om pleiebarnas historie i innlegget «Englemakerskene» (artikkel i nye Tobias, se lenke nedenfor)
Lansering av Tobias 2012 «Fattigdom og minoriteter i arkivene»

Alle bilder: megselv, og alle på bildene er klar over at de kommer på min blogg 🙂

Oslo var også full av bønder – eller: Kart over gårdsinndelingen i Oslo

14. august 2012 LailaC Comments 0 Comment

Den som trodde at Oslos befolkning alltid har vært «byfolk» tar skammelig feil. Mesteparten av byen vår var faktisk bondeland, kun en del av det aller mest sentrale kunne kalles gater… men der var det jammen ei ku eller gjeit der og, og høner over alt! Så – ja, Oslo var full av bønder. (Selvsagt, en del av «skylda» for dette var jo Aker som etter hvert ble mindre og mindre ettersom Oslo ble større og større, og Aker tilslutt «forsvant» med den siste byutvidelsen i 1948.

Kart er noe man ofte glemmer når man leter etter slekt. Men det å kunne få slekta inn i et geografisk område, se nabogårder, gater, hus og navn, kan gi flere pekepinner til hvorfor ting ble som de ble.
Mange tok slektsnavn etter en gård, kanskje greit å vite hvor den gården kom fra? Ta deg tid til å sjekke ut kart for de områdene du har slekt!

Men nå var det altså dette nye kartet over gårdsgrensene. Oslo Byarkiv kommer stadig med godbiter, og denne gangen et kart som gir svar på hvor gårdene faktisk lå! Liste over gårdsnummerne finner du i kartets nedre del.

Kartet finner du her, og dersom du lar musen gli over kartet, kan du se forstørrelse av det du markerer. Det er også mulig å klikke på kartet, for å laste ned en stor versjon.

Ta deg tid til å kikke litt rundt på Byarkivet sine hjemmesider, der kan du finne mye interessant om byen vår!

Slekt og Slikt

– hva skjer i min slektsforskerverden?

Kategori: byarkiv