Slekt og Slikt

Familysearch.org blir drevet av LDS-kirken (eller «Mormonerne» som de også blir kalt), hvor slektsforskning  er en viktig del av deres tro. LDS-kirken har det største biblioteket for slektshistorie i verden. Dette ligger i Salt Lake City – en by jeg har forelsket meg i og vært i mange ganger.  De har slektssentra over hele verden, og som man ser på kartet i linken, så finnes det flere i Norge. Jeg har vært i Hekkveien 9 i Oslo, for å lese mikrofilm som jeg har bestilt fra Salt Lake City. Nå driver Familysearch og avvikler mikrofilmene sine, for å digitalisere dem og legge dem tilgjengelig. Noe blir tilgjengelig fra familysearch.org – noe må man til et slektssenter for å se på (etter det jeg har forstått) via deres pc’er. Igjen, etter det jeg har forstått, dette har med rettigheter til materialet å gjøre.

Enkelte får et litt rart og flatt drag over ansiktene sine når de hører ordet Familysearch, og sier «nei – der er det så mye feil at det bruker jeg ikke!». Jeg kan forsåvidt forstå dette, da mye av materialet som ligger «på Internett» inneholder veldig mye feil. Men! Husk at Familysearch består av flere forskjellige «deler».  Dette får man tilgang til via denne menyen:

• Det søkbare materialet, som er indeksert fra originalmateriale fra hele verden (Records)
• Family Tree, et slags «verdenstre» som jeg ikke ønsker å uttale meg om siden jeg ikke bruker det. (Family Tree)
• donerte slektsdata, også fra hele verden (Genealogies – må ikke forveksles med Family Tree)
• skannet materiale som ikke er indeksert finner man via Catalog
• skannede bøker og annet materiale (books) (Familysearch er veldig opptatt av rettigheter, mye av materialet er kun tilgjengelig i FHL (Family History Library – eller slektssentrene rundt i verden)
• Research Wiki – som er en helt fantastisk ressurs jeg kommer tilbake til.

Jeg bruker Familysearch.org daglig – nærmest hele dagen. Særlig til å finne personer som ikke er der de burde vært, flyttet, gifter seg et annet sted enn jeg forventer, og for å finne barneflokker i familier som flytter . Indekseringen til Familysearch inkluderer ofte også dødfødte, noe som i hvert fall jeg synes er viktig å ta med i en slektshistorie. Noe som kan være vanskelig er måten det er indeksert, så jeg skal dele en del erfaring om dette i et innlegg.

De legger til nye kilder hele tiden, fra hele verden. Helt gratis. Og i går annonserte de at databasen fra Ellis Island er komplett med digitale bilder. Dette kommer i tillegg til andre emigrant/immigrant-kilder de har tilgjengelig. Jeg synes dette er suverent, da Ellis Island sin egen søkemotor er litt slitsom og håpløs. Og den andre aktøren som har dette materialet på nett, er Ancestry.com, og der må man abonnere for å ha tilgang.

Alt jeg finner på Familysearch.org sjekker jeg med den originale kilden dersom det ikke er et skannet bilde av informasjonen direkte tilgjengelig med den indekserte recorden. Dette gjelder jo selvsagt de norske kirkebøkene, de er jo på nett, og enkle å aksessere.

Jeg har skrevet tidligere om noen egenheter/rariteter på Familysearch.org. Jeg kommer til å skrive om flere av disse. En spesiell sak jeg vil trekke frem akkurat nå, er denne som jeg har skrevet om tidligere. Innlegget er gammelt, men innholdet er aktuelt fremdeles:
Link til innlegget: 

Familysearch og kirker i Oslo

En annen raritet, helt feil fylke/kirke:

Det kommer stadig mer digitalisert materiale ut på Internet. Med digitalisert i denne sammenhengen, tenker jeg ikke bare på «skannet» materiale, men avskrevet/indeksert/transkribert materiale.

Det er veldig høy kvalitet på veldig mye av det som legges ut. Jeg vil særlig trekke fram kirkebokavskrifter fra DIS-Norges distriktslag, da dette materialet blir korrekturlest. Dette kan vi ikke si om de som driver «masseproduksjon» av utlegging av indekserte kilder.

En av de store «synderne» når det gjelder feil i avskrifter, føler jeg er de som har indeksert det kirkebokmaterialet som ligger på Familysearch.org. Jeg bruker dette materialet hele tiden, men jeg sjekker alltid det jeg finner mot originalt kirkebokmateriale. Dersom jeg ikke finner det i originalmaterialet, bruker jeg ikke det jeg har funnet på Familysearch.org som kilde i det hele tatt, da blir det bare med i et notat. Mye av indekseringen skjer av folk som ikke har full forståelse for norske forhold, det være seg navn, stedsnavn osv eller som i det jeg fant i dag.

I dag fant jeg nemlig en helt utrolig feil i det indekserte materialet hos Familysearch. Selvom de egentlig har skrevet av dataene «korrekt» og kildetro, må det da være lov å tenke litt også….

I denne kirkeboka for Gamle Aker, har prestemannen i kolonne for «De viedes alder» det året de er født, dvs han har kuttet ut 18- og ført f.eks 53, 56, 42, 38… Det gjør da at det ser ut til at alle brukefolkene er over 40-50 år! Det er helt unaturlig, og burde vært sjekket ut av den som indekserte dette materialet.

Dette er et helt tilfeldig utvalgt brudepar i kirkeboken Gamle Aker, Ministerialbok nr. 5 (1873-1881), Ekteviede.

Familysearch har indeksert dem som født i 1821 og 1820. Dette har de gjort med alle de har indeksert fra denne kirkeboken. Det vil si at alle som giftet seg i Gamle Aker kirke disse årene var langt over naturlig gifteferdig alder. Jeg mener helt klart at dette burde ha blitt sjekket av den som indekserte denne boken.

Slik ser innføringen ut hos Familysearch:

Dette altså ikke for å svartmale Familysearch, jeg bruker dem som sagt hele tiden. Men – igjen: Sjekk originalene, og tenk litt over hva det er du ser. kan det virkelig stemme at alle som giftet seg i Gamle Aker kirke var over 40 år gamle? Nei det er helt unaturlig. Derfor er det naturlig å tro at personene var født i -45 -55 -47 -58 osv. Ikke i 1821, 1820 osv som det her er tolket til.  Men for all del. De har jo gjort det «korrekt» ut fra et «kildetro» utgangspunkt….

For ordens skyld: Her er August og Karen Helene i 1885-tellingen, med noe mer riktige fødselsår: